Hva er en bøkker?

Hva er en bøkker?

I slektsforskningen kommer vi ikke sjelden over yrkestitler som for mange i dag er relativt ukjente. En av disse er bøkker. Bøkkeren var en som lagde tønner, kar, og og andre produkter av trestaver. Disse var bundet sammen av vidjekvist. Senere ble bruken av vidjekvist erstattet med jern. Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, Les mer

Hva betyr at et barn er uægte født?

Hva betyr at et barn er uægte født?

I kirkebøkene finner vi ofte en kolonne der det nevnes om barnet ved dåpen er «ægte» eller «uægte» født. Hva betyr dette? Når et barn var født utenfor ekteskap ble han/hun benevnt som uekte. Dette førte ofte til mye skam og var ikke sosialt akseptert. Det var oftest vanlig at uekte fødte barn fikk morens Les mer

Adelen i Norge og deres rettigheter

Adelen i Norge og deres rettigheter

I samfunnsmessig sammenheng betegner adel en klasse eller en stand som i eldre tid hadde særlige rettigheter fremfor samfunnets øvrige medlemmer. Slike særrettigheter bestod gjerne i skattefrihet og enerett til embeter i administrasjonen og til offisersstillinger i hæren. Oftest var tilhørighet til denne klassen basert på fødsel, idet adelsrettighetene gikk i arv, men adelskap kunne Les mer

Stormannsætten Giske i middelalderen

Stormannsætten Giske i middelalderen

Giskeætten, norsk stormannsætt som stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. En av deres døtre, Tora, ble ved ekteskap med Harald Hardråde Norges dronning; en av Torberg og Ragnhilds sønner, Øystein Orre, falt sammen med sin kongelige svoger ved Stamford Bridge, og en annen sønn, Les mer

Geistlige titler i den norske kirke

Geistlige titler i den norske kirke

I slektsgranskingen støter vi ofte borti geistlige (personer med kirkelig embete). Enten dette er i forbindelse med opptegnelser eller kirkelige handlinger, eller om det er av dine egne forfedre. Her finner du en kort forklaring av de mest vanlige titlene i den norske kirke. Biskop Biskopene, ble også kalt superintendenter opp mot år 1700. Etter Les mer

Navneloven i Norge fra 1923

Navneloven i Norge fra 1923

I 1923 fikk vi lov om personnavn i Norge. Nå skulle alle ha et fast etternavn og det var ikke lov å endre etternavnet uten tillatelse fra myndighetene. De som ble født etter 1. juli 1923 ble tildelt et slektsnavn fra far hvis foreldre var gift, fra far eller mor hvis ugifte foreldre. Ved giftemål Les mer

Norges eldste bevarte kirkebok

Norges eldste bevarte kirkebok

Den eldste bevarte norske kirkeboken, som befinner seg i Statsarkivet i Kongsberg, er fra Andebu og begynner i 1623. De eldste norske kirkebøkene ser ut til å ha blitt til ved at de enkelte prestene selv har tatt initiativ til det, og det er mulig at det har eksistert bøker fra før 1623. Ved Kirkeritualet Les mer

Ord og uttrykk i kirkebøkene

Ord og uttrykk i kirkebøkene

Mange har nok kommet over uforståelige ord, uttrykk og benevnelser av kirkeårets dager på latin i kirkebøkene. For å hjelpe deg litt i ordjungelen har vi her noen forklaringer: 7br / VII br September, den syvende måned etter det latinske året 8br / VIII br Oktober 9br / IX br November Abscesus ceribri Hjernehinnebetennelse Adenitis Les mer

Hvem tror du at du er? Jan Egeland

Hvem tror du at du er? Jan Egeland

Jan Egeland, f. 1957 i Stavanger, er generalsekretær i Flyktninghjelpen. Sammen med Anne Kristin Sydnes har de to døtre. I serien “Hvem tror du at du er” på NRK tas det et nærmere blikk på hans slekt på farsiden, og særlig om hans farfar Laurits som var krigsseiler. Jan var sønn av Kjølv Egeland, f. Les mer

Lær å lese den gotiske håndskriften

Lær å lese den gotiske håndskriften

Når du leter i kirkebøkene og andre eldre håndskrevne kilder møter du rask gotisk håndskrift. For de fleste av oss er dette noe vanskelig, men med litt trening kan lesejobben bli enklere. Gotisk skrift utviklet seg i Frankrike på 1000-tallet og bredte seg derfra over store deler av Europa. Elevene lærte den gotiske håndskrift på Les mer