Folketellingen i 1801

28. november 1800 ble det sendt ut kongelig befaling om å holde folketelling i Norge, Danmark, og Island. Også andre europeiske land som England og Frankrike skulle holde folketelling i 1801.

I befalingen stod det at det skulle være «en almindelig folketælling i kjøbstæderne og på landet den 1ste febr 1801». Denne søndagen startet så tellingen, og fortsatte de etterfølgende søndagene.

I kjøpstedene var det en såkalt rodemester som skulle føre listene under oppsyn av bystyret. På landet var det sogneprestene som hadde ansvaret.

Hver enkelt person ble registret på bosted med alder personen oppnår tellingsåret. Så stilling i huset; mann, hustru, barn, slektning, tjenestegjørende, leieboer osv. Videre ble sivilstatus notert, og om man var gift første, eller andre gang eller flere. Tittel, næringsvei og eventuell annen relevant informasjon ble tatt med. Rundt 40.000 ulike yrkesbeskrivelser ble notert. Folketallet i Norge ved tellingen var om lag 880.000 personer.

Tellingslistene ble senere sendt til København. Der ble det i påfølgende år utarbeidet tabeller for de ulike amt fordelt på alder, sivilstatus og yrke. Etter 1814 ble listene ført tilbake til Norge igjen.

I dag er denne, og andre tellinger, digitalisert og tilgjengelig på Digitalarkivets nettsider. Informasjonen er svært nyttig som kildemateriale for slektsforskere.

For søk i folketellingene, eller mer info om disse, se:

http://slektinorge.no/kildemateriale/folketellinger/