Slektsforskning

Introduksjon til slektsforskning

Slektsforskning har blitt en meget populær hobby for mange i Norge.
Denne interessen krever visse kunnskaper, og ikke minst at du er nøye i ditt arbeid. Faget handler ikke bare om navn og slektskap, men også om hvor personene levde, hvordan de bodde, hvem de giftet seg med, hva de jobbet med og historier rundt livet forøvrig.

Her vil vi gi deg noen tips om hvordan du kan gå frem for å finne din slekt, og behandle opplysningene du samler inn.

Nyttige tips:

Velg et godt dataprogram
Når du skal begynne å samle inn data er det lurt å sette informasjonen i system, og da velge et godt egnet dataprogram.

Snakk med dine slektninger
Dine slektninger innehar ofte mye god informasjon om din slekt, og det kan være lurt å ta en prat med dine nære. Særlig kanskje de i slekta som har levd en stund.
Notér deg alle opplysningene du får, og om mulig dobbeltsjekk de med andre slektninger eller kilder.

Notér kildeopplysninger
Når du finner informasjon om en person bør du også skrive ned hvor du har fått disse opplysninger (kildehenvisninger). Da kan du gå tilbake å sjekke disse senere. Særlig anvendelig hvis du senere får ulike opplysninger om f.eks. fødselsdato eller annen informasjon.

Kan jeg stole på kildene?
Dette er ofte et vrient spørsmål. Du kan ikke alltid stole på hverken dine muntlige eller skriftlige kilder. Personer kan huske feil, eller ha fått feil opplysninger selv. Skriftlige kilder kan også inneholde direkte feil, skrivefeil, eller annen ukorrekt informasjon.

Valg av kilder
Finner du opplysninger på nettsider, bygdebøker, slektsbøker eller lignende må du alltid passe på å sjekke disse opp mot de såkalte primærkildene (kirkebøker og andre offentlige dokumenter). Da er sjansen for at du sitter igjen med korrekte opplysninger større.

Sperret materiale
Nyere kilder er sperret som følge av personvern. Kirkebøker og skifteprotokoller er sperret i minst 60 år etter at de er utskrevet. Dette gjør at du ikke kan finne alle nålevende personer i arkivene. Så da er man prisgitt muntlige kilder, slektsbøker, bygdebøker osv.

Bruk kart og oversikter over gardsnavn
Det er fordelaktig med geografiske kunnskaper når du skal lete etter slektninger. Eksempelvis kan stedsnavn i kirkebøkene være enklere å tyde om du allerede vet hva de lokale stedsnavnene heter.

Grunnleggende kunnskaper
Før du setter i verk med ditt slektstre vil det være lurt å tilegne seg en del basiskunnskaper om dette faget. Lån deg gjerne bøker på biblioteket om slektsforskning eller meld deg på kurs.

Spør etter hjelp
Meld deg gjerne inn i forum eller diskusjonsgrupper som omhandler slektsforskning.
DIS Norge har brukerforum for å dele informasjon. I tillegg finnes det aktive grupper på Facebook som “Slektshjørnet”

Bedre med mye enn lite
Når du registrerer opplysninger om slekta så er det hendig å ta med seg mye informasjon. Ikke nøy deg med bare navn, relasjoner og datoer, men notér også annen nyttig informasjon. Har du tilgjengelig informasjon om livshistorie, hvor og hvorfor familien flyttet, hva de jobbet med osv vil du erfare at dette er nyttig informasjon å ha med seg.

Del dine opplysninger
Du vil antagelig fort finne ut at andre forsker på samme grener av slekta som deg, og da ser du nytten av å dele informasjon. Legg gjerne ut slektstreet ditt på en nettside som er egnet for sånt.

Les også…
Hva har jeg lov til å publisere på nett?