Husmenn er for lengst noe som har opphørt i Norge, men husmannsvesenet strekker seg trolig fra før 1400-tallet og til utpå 1900-tallet. I 1865 var tallet på husmenn over 65.000. De fleste av disse var bønder, og kombinerte dette ofte med andre yrker som håndverkere, dagarbeidere, skogsarbeidere, og fiskere. I første halvdel av 1800-tallet var Les mer
Rundt omkring i norges land befinner det seg utallige tidligere bosettingsplasser. Noen står der. Forlatt, tomme, avflasset og værbitt. Andre har for lengst blitt nærmest borte, og kanskje bare rester av en grunnmur står alene tilbake. Overgrodd av mose, og spor etter menneskene viskes ut. Årsakene til at stedene har blitt forlatt har nok vært Les mer
De norske kommunene har vært både delt og slått sammen opp gjennom årene.Særlig på 1960-tallet skjedde det store forandringer. Men også ved 2020 ble det mye nytt både av fylkes- og kommunesammenslåing.
Et skifte er en dokumentasjon av en avdøds verdier og eiendeler. Etter lov av 1687 skulle det foretas skifte etter de som etterlot seg umyndige barn. Skifteprotokollene ble ført av sorenskriveren eller byfogden. Øvrig var (som i dag) oftest fordeling etter dødsbo en privat sak. I protokollene ble det ført tid og sted for skiftet, Les mer
Noen av de eldste ordene vi har i det norske språket er egennavn, og navn på steder. Disse benyttes ofte i dag som etternavn. Noen av de aller eldste er naturnavn, og er usammensatte ord (grunnord). Eksempler på disse er Berg, Haug, Foss, Fjell og Dal. De eldste som viser til bosetting og jordbruk er Les mer
28. november 1800 ble det sendt ut kongelig befaling om å holde folketelling i Norge, Danmark, og Island. Også andre europeiske land som England og Frankrike skulle holde folketelling i 1801. I befalingen stod det at det skulle være «en almindelig folketælling i kjøbstæderne og på landet den 1ste febr 1801». Denne søndagen startet så Les mer
Tidligere mente man at fjellene og skogene var fulle av troll og underjordiske, og at mange i bygdene var trollmenn og hekser. Disse hadde solgt sin sjel til djevelen for et visst antall år, og inntil da måtte han komme og hjelpe dem hver gang de ropte på ham. En hel del slike bønner til Les mer
Ja, dette har altså ikke noe med om jomfruen er kald eller varm, men beskriver en yrkestittel. I slektforskningen støter vi ofte på yrkestitler som for oss i dag er nokså ukjente. Vi skal her kort forklare varmjomfru og koldjomfru. Varm- og koldjomfru var et yrke i hotell- og kokkefaget. Opplæringen skjedde ved at man Les mer
I kirkebøkene finner vi ofte en kolonne der det nevnes om barnet ved dåpen er «ægte» eller «uægte» født. Hva betyr dette? Når et barn var født utenfor ekteskap ble han/hun benevnt som uekte. Dette førte ofte til mye skam og var ikke sosialt akseptert. Det var oftest vanlig at uekte fødte barn fikk morens Les mer
I samfunnsmessig sammenheng betegner adel en klasse eller en stand som i eldre tid hadde særlige rettigheter fremfor samfunnets øvrige medlemmer. Slike særrettigheter bestod gjerne i skattefrihet og enerett til embeter i administrasjonen og til offisersstillinger i hæren. Oftest var tilhørighet til denne klassen basert på fødsel, idet adelsrettighetene gikk i arv, men adelskap kunne Les mer