Geistlige titler i den norske kirke

I slektsgranskingen støter vi ofte borti geistlige (personer med kirkelig embete). Enten dette er i forbindelse med opptegnelser eller kirkelige handlinger, eller om det er av dine egne forfedre. Her finner du en kort forklaring av de mest vanlige titlene i den norske kirke.

Biskop
Biskopene, ble også kalt superintendenter opp mot år 1700. Etter reformasjonen var kongen den øverste leder for kirkestyret. Biskopene var derfor kongelige embetsmenn. Hans oppgave var å holde overoppsyn med med liv og lære blant presteskapet og menighetene i stiftet.

Prost
Prosten var et mellomledd mellom biskopen og presteskapet. Han var biskopens medhjelper og skulle ha oppsyn med presteskapet og menighetene i sognene. Prosten var en av sogneprestene i prostiet og ble valgt av prostiets sogneprester.

Sogneprest
Sognepresten var lederen av sognet og ble innsatt av kongen eller menigheten. Han var den som innsatte kapellanene. Han hadde ansvar for gudstjenestene og kirkelige handlinger, og var den som førte kirkebøkene (ministerialbøkene).

Visepastor
Denne var en stedfortreder for sognepresten.

Residerende Kapellan
Kapellanene var underlagt sognepresten og hadde ansvar for et sogn i prestegjeldet.

Huskapellan
Han skulle bo i prestens hus og være prestens medhjelper. Disse hadde, i motsetning til andre geistlige, fast lønn og fri kost og losji.

Klokker
Klokkeren kan også nevnes i denne sammenheng. Han var ansvarlig for å ringe med kirkeklokkene, tjenestegjør ved bl.a gudstjenestene, og førte klokkerbøkene.

Andre forklaringer
Stift/Bispedømme
Et bispedømme er et større geografisk område der biskopen er overhode.
Etter år 1919 begynte man å bruke ordet bispedømme i stedet for stift.

Prosti
Er et geografisk område i et bispedømme som ledes av en prost.

Prestegjeld
Et prestegjeld kunne bestå av flere sogn, og var underlagt prostiet.

Sogn
I et prosti er det flere lokale sogn som hver består av en eller flere kirker.