Navneloven i Norge fra 1923

I 1923 fikk vi lov om personnavn i Norge. Nå skulle alle ha et fast etternavn og det var ikke lov å endre etternavnet uten tillatelse fra myndighetene. De som ble født etter 1. juli 1923 ble tildelt et slektsnavn fra far hvis foreldre var gift, fra far eller mor hvis ugifte foreldre. Ved giftemål skulle bruden ta brudgommens etternavn. Avvik fra dette måtte det søkes om.

Inntil 1923 har det ikke eksistert noe regelverk for bruk av personnavn. Derfor ser vi at personer kan benevnes med forskjellige etternavn i ulike kilder. Noen ganger med et farsnavn/patronym, og andre ganger med et gårdsnavn, eller også yrke som et tilnavn. Etternavn ut i fra gårdsnavnet kunne gjerne endre seg alt etter hvilken gård personen bodde på.

Som slektsforsker er det praktisk med bruk av patronymikon før denne formen «stivnet». Da visste man automatisk at når en person het Hansen, var han sønn av Hans. Og hvis ei het Eriksdatter, var hun datter av Erik.

Se også mer info her:
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Navneloven