Bøkkeren var en som lagde tønner, kar, og og andre produkter av trestaver. Disse var bundet sammen av vidjekvist. Senere ble bruken av vidjekvist erstattet med jern. Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, ikke bare på 1400- og 1500-tallet, men i kystens byer og bygder helt frem til 1930-årene. Nå blir tretønner og tilsvarende, Les mer
I kirkebøkene finner vi ofte en kolonne der det nevnes om barnet ved dåpen er «ægte» eller «uægte» født. Hva betyr dette? Når et barn var født utenfor ekteskap ble han/hun benevnt som uekte. Dette førte ofte til mye skam og var ikke sosialt akseptert. Det var oftest vanlig at uekte fødte barn fikk morens Les mer
I samfunnsmessig sammenheng betegner adel en klasse eller en stand som i eldre tid hadde særlige rettigheter fremfor samfunnets øvrige medlemmer. Slike særrettigheter bestod gjerne i skattefrihet og enerett til embeter i administrasjonen og til offisersstillinger i hæren. Oftest var tilhørighet til denne klassen basert på fødsel, idet adelsrettighetene gikk i arv, men adelskap kunne Les mer
Giskeætten, norsk stormannsætt som stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. En av deres døtre, Tora, ble ved ekteskap med Harald Hardråde Norges dronning; en av Torberg og Ragnhilds sønner, Øystein Orre, falt sammen med sin kongelige svoger ved Stamford Bridge, og en annen sønn, Les mer
I slektsgranskingen støter vi ofte borti geistlige (personer med kirkelig embete). Enten dette er i forbindelse med opptegnelser eller kirkelige handlinger, eller om det er av dine egne forfedre. Her finner du en kort forklaring av de mest vanlige titlene i den norske kirke. Biskop Biskopene, ble også kalt superintendenter opp mot år 1700. Etter Les mer
I 1923 fikk vi lov om personnavn i Norge. Nå skulle alle ha et fast etternavn og det var ikke lov å endre etternavnet uten tillatelse fra myndighetene. De som ble født etter 1. juli 1923 ble tildelt et slektsnavn fra far hvis foreldre var gift, fra far eller mor hvis ugifte foreldre. Ved giftemål Les mer
Den eldste bevarte norske kirkeboken, som befinner seg i Statsarkivet i Kongsberg, er fra Andebu og begynner i 1623. De eldste norske kirkebøkene ser ut til å ha blitt til ved at de enkelte prestene selv har tatt initiativ til det, og det er mulig at det har eksistert bøker fra før 1623. Ved Kirkeritualet Les mer
Mange har nok kommet over uforståelige ord, uttrykk og benevnelser av kirkeårets dager på latin i kirkebøkene. For å hjelpe deg litt i ordjungelen har vi her noen forklaringer: 7br / VII br September, den syvende måned etter det latinske året 8br / VIII br Oktober 9br / IX br November Abscesus ceribri Hjernehinnebetennelse Adenitis Les mer
Jan Egeland, f. 1957 i Stavanger, er generalsekretær i Flyktninghjelpen. Sammen med Anne Kristin Sydnes har de to døtre. I serien “Hvem tror du at du er” på NRK tas det et nærmere blikk på hans slekt på farsiden, og særlig om hans farfar Laurits som var krigsseiler. Jan var sønn av Kjølv Egeland, f. Les mer
Når du leter i kirkebøkene og andre eldre håndskrevne kilder møter du rask gotisk håndskrift. For de fleste av oss er dette noe vanskelig, men med litt trening kan lesejobben bli enklere. Gotisk skrift utviklet seg i Frankrike på 1000-tallet og bredte seg derfra over store deler av Europa. Elevene lærte den gotiske håndskrift på Les mer